FERDIGBETONG

NYTTIG ORDLISTE


Sement

Sement
er et hydraulisk bindemiddel (dvs. at det kan størkne også under vann) som reagerer kjemisk ved tilførsel av vann. Det oppstår en masse som størkner, herder og blir hard. Når herdingen skjer i en blanding som også inneholder sand og stein, vil sementpastaen lime det hele sammen til betong

Sementtyper det er ulike typer sement som brukes alt etter hvilken betong man ønsker.

Tilslag tilslag er fellesbetegnelsen for sand, grus og steinmaterialer. Tilslaget inndeles etter størrelsen på kornene

Tilsetninger
Akselererende stoffer
  påskynder betongens størkning og/eller herding

Størkningsretarderende stoffer forsinker begynnende størkning i betongen

Herdingsakselerende stoff påskynder betongens herdetid i kaldt vær

Luftinnførende stoffer for å få en mer frostbestandig betong

Injeksjonsstoffer stoffer som ekspanderer og som har en tettende virkning

Fargestoffer pigmenter farver sementlimet (normalt inntil 5% av sementvekt)

Silika silikastøv er pozzolanmateriale som er et biprodukt ved produksjon av ferrolegeringer

Betong
Fasthet
 Fasthet er den største spenningen, dvs. kraft pr. flateenhet, som et materiale kan tåle før det bryter sammen. Fastheten angis i Mpa (Megapascal) = N/mm2 (Newton /mm2).

Trykkfasthet Betongens største trykkfasthet er den største trykkraft pr. flateenhet som betongen tåler før den bryter sammen. trykkfastheten angis som regel som 28-døgns-fasthet, dvs. trykkfastheten for et prøvestykke etter 28 døgns herding i vannbad med temperatur 20º. Prøvestykkene trykkes i en trykkpresse til de blir knust.

Bøyestrekkfasthet  Bøyestrekkfasthet for betong bestemmes på bjelker med kvadratisk tverrsnitt på 10, 15 eller 20 cm som vannlagres tilsvarende terninger for trykktesting. Bøyestrekkfasthet angis i Mpa (N/mm2)

Betongfasthet  betongfastheten angis med tall basert på trykkfastheten etter 28 døgn etter Norsk standard fra B10 til B95. Betongkvaliteten er avhengig av sementlimets styrke. til mer vann man bruker i betongen til dårligere blir kvaliteten (v/c-forholdet)

V/C-forhold  for å få en betong med bestemt kvalitet, må det være et bestemt forhold mellom vann og sement. 2kg vann på 4 kg sement gir et v/c-forhold lik 0,5.

Vannbehov Den vannmengde som er nødvendig for å få en bestemt støpelighet.

Konsistens (støpelighet)  Konsistensen er betegnelsen på betongens berarbeidbarhet. Til måling av konsistens brukes den såkalte synkkjeglen. Betongen fylles i tre lag og hvert lag gjennomstikkes 25 ganger med en 16mm glatt stålstang. Kjeglen løftes forsiktig opp. Betongkjeglen vil da sige noe alt etter hvor bløt betongen er. Hvor mye den siger måles, og dette mål er betongens synkmål eller slump.

Separasjon Separasjon i betong betyr at delmaterialene skiller seg fra hverandre. Man kan få separasjon av tilslag, mørtel eller vannutskillelse. Tunge tilslag synker til bunns, lette flyter opp. separasjon kan føre til dårlig kvalitet på betong.

Komprimering  Betong som skal plasseres i en form må bearbeides så luftlomene fjernes. Jo stivere betongen er til mer må den komprimeres.

Vibrering Det finnes ulike former for vibratorer som drives med luft eller elektromotor. Under vibreringen settes vibratoren i meget hurtig rystende bevegelser og disse bevegelsene overføres til betongen som ristes sammen.

Støpeskjøt Denne oppstår dersom betongen står lenger enn et visst antall timer, avhengig av betongsammensetningen. Da vil betongen være så fast at det ikke blir samvirke mellom den gamle og den nye støpen.

Herdingstiltak  Vil man ha en god betong er det av avgjørende betydning å hindre tap av vann fra betongens overflate de første døgnene, og særlig de første timene etter utstøping. Tørker betongen for hurtig kan det oppstå riss. Ved å tilføre vann hindrer man slike problemer. Betong bør ideelt holdes fuktig i 7-14 dager.

Vinterstøping  Betong må aldri fryse i fersk tilstand. man skal aldri støpe på frossen mark.

Bestandighet  Jo tettere betongen er, desto mer bestandig mot nedbrytning er den.

Svinn  Når betong tørker har den i likhet med andre materialer tendens til å krympe. Hos betong kalles dette svinn. Svinnet kan føre til sprekkdannelser “svinnriss” i betongen.

Krypning  Krypning av betong er en deformasjon som oppstår som følge av vedvarende belastning og derav spenninger. Dette kan føre til nedbøyninger.

Vanntett betong  Betong som skal kunne motstå ensidig vanntrykk. Gode tilslag er viktig. Tett sementlim kan man få når v/c-forholdet er 0,5 eller mindre.

Frostbestandig betong Ved å tilføre luft, dannes det små luftblærer. Det gjør at vann som alltid vil være i betong, får plass. Vann utvides når det fryser til is.

Forskaling/Støpeform Denne gir betongen form og utseende. Bærende forskaling – denne skal være solid nok til å bære den ferske betongen. I dag dominerer ulike typer systemforskaling markedet.

Armering Brukes til å ta opp strekk-kreftene i betongen. Det finnes en rekke typer. I betong er de tre mest fremtredende tradisjonell stangarmering, enkle kamstålstenger eller kamstål i nett, stålfiber eller polyproylenfiber (plastfiber). Polypropylenfiber kan i motsetning til annen fiber kun oppta de strekkreftene som oppstår de aller første timene etter utstøping og kan derfor ikke benyttes som konstruktiv armering. Stålfiber benyttes i dag i stadig større omfang, særlig i golv, på bakgrunn av fiberens gode egenskaper til kraftoverføring mellom fiber og betong i hele konstruksjonens tverrsnitt.

 

Sementer